Ja til Realfagsgymnas

På trykk i Adresseavisen 17. desember

Det er ingen grunn til at ivrige, engasjerte personer ikke skal få starte et «topprealfagsgymnas», på samme måte som toppidrettsgymnas får starte. «Eks(YZ)-lærer» stiller betimelig spørsmålet om hvorfor dette skal være forskjellig i Adressa 13.12. Norge har som mål om å bli en kunnskapsnasjon, da må vi støtte opp under ungdom som har lyst å spesialisere seg både innen realfag og ellers.

En gründer ønsket for kort tid siden å starte et slikt realfagsgymnas, men fikk blankt nei fra regjeringen. Rett før de rødgrønne tok over i 2005 stod mange friskoler klare til å starte, blant annet en spesialisert rørleggerskole etablert av bransjen selv. Et helt fantastisk initiativ, men dette er blant skolene regjeringen nå skryter av å ha «satt en stopper for». En ny regjering med Høyre i spissen vil igjen åpne for friskoler i Norge. Vi mener større mangfold og konkurranse om elevene er bra for alle elever og alle skoler.

 

Oliver Husøy

Ungdomskandidat til Stortinget, Sør-Trøndelag Høyre

Bjørnetjeneste for elevene

Rød Ungdom (RU) arrangerer i dag leksestreik landet rundt, og som annonsert i tirsdagens Adressa skal de i dag ha aksjon på Torvet i Trondheim. Unge Høyre svarer med å ha aksjon FOR lekser og skal i stedet gjøre lekser på Torvet i dag. (Les om det her og se NRKs dekning her)

RU fremholdt i leserinnlegget tirsdag sitt at lekser skaper forskjeller mellom elevene. Jeg tror alle helt fra første klasse vet at det finnes forskjeller i hvordan og hvor fort man lærere. Ingen elever er like, heller ikke førsteklassinger. Nettopp derfor burde skolen tilpasse opplæringen bedre til elevene. Vi har i dag en rett til tilpasset opplæring i skolen, men for mange elever er det langt fra en realitet. Det er for lite tilpasset opplæring i skolen, men
uten lekser blir det mindre. For eksempel nivådeler mange skoler leksene i fag som
matte, slik at man får oppleve både mestring og utfordring, som har mye å si på trivselen.

Enda viktigere, lekser lærer deg å lære på egenhånd. Det gir deg muligheten til å
strukturere arbeidet selv, legge opp læringsstrategier som du først kan prøve ut, for så å
diskutere med lærer i timene. Gode egenlæringsstrategier er uvurderlig senere i livet, da kravene arbeidslivet stiller stadig endrer seg og for Norge som kunnskapsnasjon betyr det at vi trenger omstillingsdyktige arbeidere.

Lekser treffer ikke perfekt, ingen tiltak i skolen gjør det. Det er riktig som RU skriver at ikke alle klarer å gjøre leksene på egenhånd, og særlig på høyere trinn har ofte ikke foreldrene kompetanse til å hjelpe heller. Svaret er likevel ikke å ta bort leksene. Det innebærer at de som får til leksene blir tatt fra muligheten til å komme seg videre og oppleve nye utfordringer de kan mestre. Svaret må i stedet være å åpne for mer (nivå)differensiert undervisning, lærere som er fordypet i fagene og har fått etter- og videreutdanning og ikke minst større respekt generelt for at elever er forskjellig og lærer på forskjellige måter. Den viser RU at de ikke har.

Til slutt mener jeg RU viser en stor mistillit til landets lærere og rektorer med denne streiken. Dersom de, som jobbermed å formidle lærdom daglig, virkelig trodde elevene ville lært mer uten lekser ville de jo sluttet å gi det. Jeg tror politikere bør la pedagogikken være opp til pedagogene.

Leksefri skole er den største bjørnetjenesten vi kan gjøre landets elever. Rød Ungdom
streiker, og får da gjøre leksene sine i morgen i stedet, eventuelt komme bort til Unge Høyre og få leksehjelp.

En noe redigert versjon av et innlegg som var på trykk i Adresseavisen 17.10.2012

Usolidarisk tolløking

Den mest effektive bistanden vi kan gi er å la fattige land handle med oss. Regjeringen øker nå tollsatsene og sørger for at dette blir enda vanskeligere. Det er usolidarisk ovenfor de fattige landene i verden.
Forslaget har fått mye oppmerksomhet rundt de faktum at regjeringen med det skader andre næringer (som fiskeri) og at de gjør kjøtt og ost dyrere for folk. Det finnes imidlertid enda et problem ved forslaget: Hver gang vi i den vestlige verden øker tollsatsene våre og innfører mer proteksjonistiske regler, gjør vi det vanskeligere for fattige land å komme seg inn på våre markeder. Fra en regjering som har solidaritet som et av sine hyppigst brukte ord er det også dobbeltmoralsk.

Norge har gjennom prosjekter i bl.a. Uganda bygget slakterier som tilfredsstiller hygieniske krav slik at de skal kunne selge kjøtt til våre (og andres) markeder. Uganda er fortsatt så fattig at de får lov til det. Problemet med dagens politikk er at så snart den lykkes og landet stiger ut av det som kalles ”minst utviklede land (MUL)”-listen, møter man skyhøye tollmurer. Slik sikrer vi at de fattige landene aldri blir velstående som oss, eller i det minste klarer seg uten bistandsmidler.

At norske forbrukere får enda dyrere produkter er synd, men for utviklingsland som vil selge sine varer på våre markeder er det tragisk. Norge burde, sammen med resten av vesten, gå i motsatt retning og senke tollmurene for å gi andre en mulighet til å bli like velstående som oss.

Det direkte demokratiets høyborg

Sveits, hvor jeg er nå, kaller seg ubeskjedent nok for det direkte demokratiets høyborg. Det er alment kjent at det er folkeavstemninger mye oftere her enn i andre vestlige land, men jeg må innrømme at før ankomst var jeg spent på akkurat hvor omfattende det virkelig er. For en som er politisk interessert, er det skikkelig moro å se hvordan det viser seg i praksis.

23. september er det på ny folkeavstemning her i landet, og befolkningen skal stemme over både små og store saker, på nasjonalt og lokalt plan. Overalt i byen kan man merke at det går mot det, da det hver uke er flere og flere plakater for for eller mot sakene. Blant annet stemmes det over om det skal legges fibernett for internett i Zürich (se bilde) eller for skatter for de eldre på nasjonalt plan. En av sakene det er flest plakater for nå er for og mot en strengere røykelov (se bilder).

 

 

 

 

I forkant sendes det ut en konvolutt til alle stemmeberretigede (se bilde) med informasjon om de sakene det skalstemmes over, og hvor man kan gå for å oppsøke mer informasjon. I tillegg får man tilsendt stemmesedler som man kan sende tilbake, og slik stemme over post. Selv er jeg i mot at man skal kunne stemme over internett slik man prøver ut her hjemme nå, og kan ikke skjønne at man er fornøyd med sikkerheten rundt dette, men det er nok prisen man betaler for å gjøre stemming så tilgjenglig som mulig. For selv om man ofte stemmer her, og kanskje skulle tro den daglige interessen i sakene kunne være større, er det bare gjennomsnittlig 45 % som stemmer ved hvert valg.

Blant de som er engasjerte virker det som interessen derimot er på topp. Stadig vekk står folk på folkesomme steder og samler inn underskrifter. Man trenger 100 000 underskriftersamlet innen 18 måneder for å kreve at et forslag tas opp til vurdering og folkeavstemning, enten det er en enkel lov eller grunnlovsendring. Med 50 000 underskrifter kan man kreve at en innført lov tas opp til folkeavstemning. Dette er særlig nyttig for opposisjonen, og i over 40 % av tilfellene der man har fått opp en innført lov til avstemning har man påført regjeringen et nederlag.

Til nå har jeg bare fått et overordnet bilde av systemet her, men ser frem til å studere det nærmere de neste seks månedene. Da kommer det sikkert nye bloggposter. I informasjon jeg har lest fremheves det at folkeavstemningene har begrenset sentraliseringen, utviklet velferdsstaten, redusert offentlige oppgaver og byråkrati. Jeg er sterkt i tvil om dette ville være noen heldig løsning for Norge på nasjonalt nivå, men kanskje er det noe som kanforsøkes på mindre plan, i saker som påvirker innbyggerne direkte? Hvor tror du det kan tenkes at det kunne prøves ut?
(Bildene kan klikkes på for oversettelse og beskrivelse)

En annerledes sommerjobb

I år har jeg hatt sommerjobb i et østerriksk tunnelbyggingsfirma som for øyeblikket forsøker å etablere seg i Norge. Det betyr at jeg i hele sommer har arbeidet på tysk, noe som mildt sagt har vært krevende, men også givende. Jobben fikk jeg gjennom organisasjonen IAESTE, som formidler sommerjobber i utlandet til studenter med teknisk bakgrunn.

Utsikten som møtte meg på vei til jobb hver dag (det var opplett)

Jobben var todelt. De første 7 ukene bodde og jobbet jeg i Innsbruck og jobbet med anbudsregning for et prosjekt i Norge. Til å begynne med var det veldig tungt å skulle kommunisere utelukkende på tysk, men det viste seg at det var mulig å komme langt med eksempler, tegninger og god forståelsesvilje fra begge sider. Etter det merket jeg det gikk veldig fort å lære seg å forstå mye, og også kunne si det viktigste, når man virkelig må! Gramatikken ble så som så, men det fikk bare gå. Da jeg ankom ble jeg tatt i mot av den lokale IAESTE-komiteen og bodde i en typisk studentbolig. IAESTE sørget også for flere sosiale tilstelninger så vel som hjelp med alle praktiske sider av oppholdet. Veldig bra! Foruten at Innsbruck er en vakker by, var det veldig spennende å få innblikk i hvordan helt vanlige studenter i et annet land er, og lære om hva de gjør og hvordan studiene deres er.

Deretter dro jeg tilbake til Norge for å jobbe på byggeplasskontoret til prosjekt som konsernet firmaet var en del av har fått ved Minnesund. Livet på byggeplassen er mye raskere og mer stresset, særlig i oppstartsfasen og ikke minst når det også der er en stor overvekt av tyskspråklige, uten stor kjennskap til norske forhold. I løpet av 5 minutter ville man vanligvis gangene der høre tysk, engelsk, svensk og ved noen tilfeller også norsk. Siden jeg til ulik grad behersker alle (alltid like vanskelig å legge tilstrekkelig om til bokmål så svenskene forstår), fikk jeg en slags rolle som oversetter, noe som lot meg komme tett på mange deler av prosjektet som var veldig kult!

Som en ekstra sukkerbit i kaffen, har jeg også fått innblikk i hvilke utfordringer som møter utenlandske selskaper som forsøker å etablere seg i Norge. Det er mye som må på plass. En utfordring er selvsagt språket, blant annet så er alt av kontraktsunderlag og beskrivelser kun tilgjengelig på norsk, så vel som vegvesenets tekniske håndbøker. I tillegg er det krav fra både Statens Vegvesen og Jernbaneverket at all kommunikasjon skal foregå på norsk, hvilket innebærer både møter og skriftlig.

En annen er byråkratiet, som ikke nødvendigvis er et onde, men som utvilsomt gir en ny dimensjon til så enkle ting som å kjøpe IKEA-møbler (fikk ikke leie henger uten «D-nummer«), eller litt mer komplisert; å få de nødvendige tillatelsene til å utføre sprengningsarbeid i Norge. Utfordringer ved nye land vil det alltid være, men kanskje er det også noe som kan bli enklere. Norge bygger mye nå, og vi trenger de utenlandske selskapene sin konkurranse for å bidra til å presse prisene ned, og komme med nye perspektiver på arbeidene. Det tjener alle på.

I sum har det vært en virkelig god sommerjobb, og mest fornøyd er jeg med å ha gått fra håpløst dårlig til fungerende tysk – takket være tålmodige arbeidskolleger – såvel som å ha lært mye om faget og også internasjonale fagbegrep. Jobben har muliggjort erfaringer langt utover det jeg kunne fått hos de fleste norske firma, og gitt meg et nettverk av kjente i andre land som jeg håper å kunne dra nytte av senere. Norge er et lite land i en stor verden, og derfor er alle erfaringer som norske studenter gjør seg i utlandet mener jeg er gull verdt. Studietiden er virkelig tiden for å prøve ut ting, og muligheten til å prøve utlandet som arbeidssted er ikke sikkert at lar seg like lett gjøre senere. Jeg anbefaler alle om å forsøke og komme seg ut, enten på sommerjobb elle utveksling!

Hva Schengen-avtalen gjør

Schengen-avtalen har siden den ble innført i 1995 muliggjort enkel krysning av grenser for mennesker, kapital og varer, og omfatter i dag hele 26 land og hundretalls millioner mennesker. Det vil blant annet si at alle reisende, være seg for handel eller ferie, kan krysse grensene uten å måtte frykte mer enn å tilfeldig bli plukket ut (noe som i stadig større grad kun gjelder de uten rent mel i posen). Problemet er at det også gjelder kriminelle, og det har i dag fått SPs Jenny Klinge til å vekke opp et gammelt SP-krav om å melde oss ut. Forslaget stiller sterkt i konkurransen om årets dårligste hittil.

At dette forslaget kommer i lys av den pågående debatten om romfolket som kommer fra Romania og ikke er del av avtalen, viser at SP ikke er ute etter presise løsninger på utfordringene, men heller etter å lufte gammel handelsmotstand. Det er oppsiktsvekkende, selv om det at SP ikke støtter handelsfremmende avtaler ikke er noe nytt. At disse avtalene, sammen med hele EU, har fremmet fred og velstand i hele Europa har aldri vært særlig viktig for SP.

Det mest skremmende med Klinges oppslag er at av 7000 som har stemt på VG Nett, er nesten 90 % enig med Klinge. Jeg velger å tro det er et utslag for en blanding av dårlig stemning for europeiske samarbeid for tiden, men også noe kunnskapsmangel. Det tyder på et behov for kunnskapsformidling om avtalen.

Grenser begrenser. Den største fordelen med Schengen er handel, og grenser begrenser handel, samme hvor lett de er å krysse for ærlige folk. Det er ikke uten grunn av handel mellom like regioner i et land, er større enn mellom like regioner rett over grensen for hverandre (f.eks. statene i USA som grenser til Canada er 10 ganger så stor som over grensen til Canada). Dette kalles «The Border Effect», og er grundig empirisk dokumentert. Jeg vet ikke om det er gjort undersøkelser som viser hvordan handel har utviklet seg mellom europeiske land etterhvert som de er kommet inn i Schengen (gi gjerne en lyd dersom du vet), men forskjellen er lett å tenke seg. Prøv å forestille deg alle transportkjøretøy som krysser en grense i Schengen i løpet av dag, og hva det vil ha å si for tid og kostander om de måttet stoppe og vise pass eller bli gjennomsøkt, fremfor å kunne kjøre rett gjennom. Man trenger ikke være veldig fantasifull for å forstå at det koster.

Jeg har i år sommerjobb i Østerrike, og reiser etter det rett til Sveits for å studere et halvår der. På forhånd måtte jeg scanne inn passet en gang, og sende det med søknadene, som utelukkende bestod av det som er relatert til jobb eller studier. Ingen visumsøknad, eller søknad om generell oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse. Riktignok måtte jeg etter ankomst Innsbruck møte opp ved nærmeste rådhus og registrere meg, men der spurte de strengt tatt hvor jeg bodde (altså ikke på gaten) og jeg skrev ned passnummeret. Ingen avgifter, spørsmål eller øvrig byråkrati. Etter jeg gikk derfra kunne jeg uten problem også åpne en Østerriksk bankkonto. Ved ankomst Zürich om en drøy måned er det ca. det samme.

Flere venner av meg reiser i disse dager til USA og Australia for å studere et år. Forskjellen på hvor mye de må fylle ut, og hvor omstendige prosesser de må gjennom for å søke både til skole og for visum, er enorme. Det til tross for at disse landene er relativt like oss.

Det er ikke nødvendigvis utelukkende Schengen-avtalens fortjeneste, men det er vanskelig å se for seg en tilsvarende velvillighet til (tilnærmet) papirløs forflytting av arbeidskraft uten slike avtaler til grunn. En avtale om fri grensekryssing av varer, tjenester og kapital er mer enn nemlig bare akkurat det. Det er en tillitsavtale mellom landene om at man ønsker å samarbeide med hverandre, og løfte hverandre frem. En opphevelse av en slik avtale medfører dermed et gedigent tillitsbrudd mot våre partnere i Europa.

Selvsagt er det også utfordringer knyttet til å ha åpne grenser. Et hvert fremskritt for folk flest, er noe kriminelle finner måter å utnytte (Digresjon: Denne om grenseløs kriminalitet i fremtiden er verdt 20 minutter). Det er kostnaden av å gå fremover. Løsningen er likevel svært sjeldent å gå tilbake. Noe av det man i stedet kan gjøre er å styrke yttergrensekontrollen (forresten et forslag i Unge Høyres nye utenriksprogram), slik at de som ikke har ærlige hensikter kan stoppes før de kommer innenfor Schengen, samtidig som man styrker Europol-samarbeidet slik at man ikke er trygg samme hvor man drar etter å ha stjålet noe. Dette er tiltak som vil både styrke det europeiske samarbeidet, samtidig som det bøter på utfordringene åpne grenser gir.

Å melde Norge ut av Schengen vil være et gedigent skudd i baugen både for norsk næringsliv og for nordmenn flest, enten man vil arbeide, studere eller bare feriere i Europa. Det er reaksjonært og oppsiktsvekkende proteksjonistisk, og vitner om en egoistisk holdning der Norge helst skulle vært en ensom øy midt i havet, ikke en del av et enormt velstående kontinent preget av samarbeid. Jeg håper flere får opp øynene for hvilken enorm fordel den frie flyten av varer, tjenester, mennesker og verdier gir oss, og håper at i årene fremover vil flere land også kunne bli del av den.

(P.S.: Anbefaler også dette innlegget fra Unge Høyres Landsmøte i juni, der avtroppende nestleder Rolf Erik Tveten snakket om konsekvensene av en dissens om økt grensekontroll som selvfølgelig med grundig nedstemt)

Takk for tilliten!

Kjære Sør-Trøndelag Unge Høyre og Høyres Studenterforening i Trondheim: Takk for tilliten jeg har fått til å være deres kandidat til Høyres Stortingsliste for Sør-Trøndelag 2013-17. Jeg GLEDER MEG til å drive valgkamp sammen med dere om et knapt (! – vi begynner tidlig) år og forhåpentligvis til å kunne ta bli en representant for dere og andre ungdommer i fylket og landet forøvrig. Jeg kan ikke dele alle meninger ungdom har – det er det for mange til – men jeg kan forstå utfordringene bedre enn gamlingene.

Her kommer det mer etterhvert, men som en start legger jeg ut innlegget jeg skrev i forbindelse med Sør-Trøndelag Unge Høyres åpne og brede nominasjonsprosess:

Kjære Sør-Trøndelag Unge Høyre!

Jeg ber nå om deres tillit til å bli ungdomskandidaten på Høyres stortingsliste for 2013-2017. Mitt engasjement startet i 2008 med at jeg var lei rødgrønn skolepolitikk og ville ha mer tilpasset opplæring og mer kunnskap inn i skolen. Siden den gang har jeg fått muligheten til å gjøre mye i Unge Høyre, noe jeg er utrolig takknemmelig for. Etter å ha tenkt mye og grundig, har jeg kommet til at jeg er klar til å gi det som må til for å fylle denne rollen. Målet må være at Unge Høyres kandidat får en så høy plass på listen at man kan bli fast representant etter valget, og det er jeg klar til å kjempe for, både i Høyre og ikke minst i valgkampen.

Jeg stiller fordi jeg tror jeg kan gjøre en forskjell på Stortinget. Vi trenger mer makt til enkeltmenneskene og mindre til staten. Vi må forberede landet på utfordringene de neste 20-30-40 årene, ikke drive dag-til-dag politikk som de rødgrønne gjør nå.

For meg handler dette også om de neste 4 årene. En fast Unge Høyre-representant på Stortinget vil ha mye å si for gjennomslaget vi får som organisasjon. Og fordi jeg tror på enkeltmennesker, tror jeg ikke at jeg uten videre kan representere alle meninger ungdom har, fordi det er for mange av dem. Jeg tror imidlertid at jeg kan forstå utfordringene som ungdom har bedre enn gamlingene, og derfor vil jeg legge mye tid i å snakke med ungdom slik at Høyre blir det partiet som best forstår ungdoms behov.

Som politiker er jeg opptatt av å lytte til ulike synspunkter, istedenfor å komme med en bastant mening umiddelbart. Jeg er alltid åpen for nye argumenter, og setter mer pris på en god diskusjon om hvordan vi kan løse utfordringene, enn knallharde debatter der man er mest opptatt av at den andre tar feil. Det hindrer meg imidlertid ikke å gå i klinsj med sosialistene, eller andre når det er behov for det, og jeg gleder meg til å fortelle dem at det ikke er noen motsetning mellom velferd og skattelette, at skolen skal være et sted å lære og ikke bare være, og at verden ikke går under dersom folk får bestemme mer over egne liv.

Til slutt vil jeg si at jeg lover å stå på dag og natt for Unge Høyre, være ofte i media, være med på skoleaksjoner, på stunts, og på vanlige arrangementer Unge Høyre drar i gang. Ikke minst lover jeg å skape engasjement i organisasjonen, slik at alle blir giret opp til å drive valgkamp og endelig sparke sosialistene ut av regjeringskontorene!

Har dere spørsmål til meg er det selvfølgelig bare å ta kontakt, enten her på facebook, på mail (oliver.husoy@gmail.com) eller telefon 907 94 758, når som helst! Jeg håper dere som ikke er overbevist stiller spørsmål, og så kan jeg svare!