Månadsarki: september 2012

Det direkte demokratiets høyborg

Sveits, hvor jeg er nå, kaller seg ubeskjedent nok for det direkte demokratiets høyborg. Det er alment kjent at det er folkeavstemninger mye oftere her enn i andre vestlige land, men jeg må innrømme at før ankomst var jeg spent på akkurat hvor omfattende det virkelig er. For en som er politisk interessert, er det skikkelig moro å se hvordan det viser seg i praksis.

23. september er det på ny folkeavstemning her i landet, og befolkningen skal stemme over både små og store saker, på nasjonalt og lokalt plan. Overalt i byen kan man merke at det går mot det, da det hver uke er flere og flere plakater for for eller mot sakene. Blant annet stemmes det over om det skal legges fibernett for internett i Zürich (se bilde) eller for skatter for de eldre på nasjonalt plan. En av sakene det er flest plakater for nå er for og mot en strengere røykelov (se bilder).

 

 

 

 

I forkant sendes det ut en konvolutt til alle stemmeberretigede (se bilde) med informasjon om de sakene det skalstemmes over, og hvor man kan gå for å oppsøke mer informasjon. I tillegg får man tilsendt stemmesedler som man kan sende tilbake, og slik stemme over post. Selv er jeg i mot at man skal kunne stemme over internett slik man prøver ut her hjemme nå, og kan ikke skjønne at man er fornøyd med sikkerheten rundt dette, men det er nok prisen man betaler for å gjøre stemming så tilgjenglig som mulig. For selv om man ofte stemmer her, og kanskje skulle tro den daglige interessen i sakene kunne være større, er det bare gjennomsnittlig 45 % som stemmer ved hvert valg.

Blant de som er engasjerte virker det som interessen derimot er på topp. Stadig vekk står folk på folkesomme steder og samler inn underskrifter. Man trenger 100 000 underskriftersamlet innen 18 måneder for å kreve at et forslag tas opp til vurdering og folkeavstemning, enten det er en enkel lov eller grunnlovsendring. Med 50 000 underskrifter kan man kreve at en innført lov tas opp til folkeavstemning. Dette er særlig nyttig for opposisjonen, og i over 40 % av tilfellene der man har fått opp en innført lov til avstemning har man påført regjeringen et nederlag.

Til nå har jeg bare fått et overordnet bilde av systemet her, men ser frem til å studere det nærmere de neste seks månedene. Da kommer det sikkert nye bloggposter. I informasjon jeg har lest fremheves det at folkeavstemningene har begrenset sentraliseringen, utviklet velferdsstaten, redusert offentlige oppgaver og byråkrati. Jeg er sterkt i tvil om dette ville være noen heldig løsning for Norge på nasjonalt nivå, men kanskje er det noe som kanforsøkes på mindre plan, i saker som påvirker innbyggerne direkte? Hvor tror du det kan tenkes at det kunne prøves ut?
(Bildene kan klikkes på for oversettelse og beskrivelse)

En annerledes sommerjobb

I år har jeg hatt sommerjobb i et østerriksk tunnelbyggingsfirma som for øyeblikket forsøker å etablere seg i Norge. Det betyr at jeg i hele sommer har arbeidet på tysk, noe som mildt sagt har vært krevende, men også givende. Jobben fikk jeg gjennom organisasjonen IAESTE, som formidler sommerjobber i utlandet til studenter med teknisk bakgrunn.

Utsikten som møtte meg på vei til jobb hver dag (det var opplett)

Jobben var todelt. De første 7 ukene bodde og jobbet jeg i Innsbruck og jobbet med anbudsregning for et prosjekt i Norge. Til å begynne med var det veldig tungt å skulle kommunisere utelukkende på tysk, men det viste seg at det var mulig å komme langt med eksempler, tegninger og god forståelsesvilje fra begge sider. Etter det merket jeg det gikk veldig fort å lære seg å forstå mye, og også kunne si det viktigste, når man virkelig må! Gramatikken ble så som så, men det fikk bare gå. Da jeg ankom ble jeg tatt i mot av den lokale IAESTE-komiteen og bodde i en typisk studentbolig. IAESTE sørget også for flere sosiale tilstelninger så vel som hjelp med alle praktiske sider av oppholdet. Veldig bra! Foruten at Innsbruck er en vakker by, var det veldig spennende å få innblikk i hvordan helt vanlige studenter i et annet land er, og lære om hva de gjør og hvordan studiene deres er.

Deretter dro jeg tilbake til Norge for å jobbe på byggeplasskontoret til prosjekt som konsernet firmaet var en del av har fått ved Minnesund. Livet på byggeplassen er mye raskere og mer stresset, særlig i oppstartsfasen og ikke minst når det også der er en stor overvekt av tyskspråklige, uten stor kjennskap til norske forhold. I løpet av 5 minutter ville man vanligvis gangene der høre tysk, engelsk, svensk og ved noen tilfeller også norsk. Siden jeg til ulik grad behersker alle (alltid like vanskelig å legge tilstrekkelig om til bokmål så svenskene forstår), fikk jeg en slags rolle som oversetter, noe som lot meg komme tett på mange deler av prosjektet som var veldig kult!

Som en ekstra sukkerbit i kaffen, har jeg også fått innblikk i hvilke utfordringer som møter utenlandske selskaper som forsøker å etablere seg i Norge. Det er mye som må på plass. En utfordring er selvsagt språket, blant annet så er alt av kontraktsunderlag og beskrivelser kun tilgjengelig på norsk, så vel som vegvesenets tekniske håndbøker. I tillegg er det krav fra både Statens Vegvesen og Jernbaneverket at all kommunikasjon skal foregå på norsk, hvilket innebærer både møter og skriftlig.

En annen er byråkratiet, som ikke nødvendigvis er et onde, men som utvilsomt gir en ny dimensjon til så enkle ting som å kjøpe IKEA-møbler (fikk ikke leie henger uten «D-nummer«), eller litt mer komplisert; å få de nødvendige tillatelsene til å utføre sprengningsarbeid i Norge. Utfordringer ved nye land vil det alltid være, men kanskje er det også noe som kan bli enklere. Norge bygger mye nå, og vi trenger de utenlandske selskapene sin konkurranse for å bidra til å presse prisene ned, og komme med nye perspektiver på arbeidene. Det tjener alle på.

I sum har det vært en virkelig god sommerjobb, og mest fornøyd er jeg med å ha gått fra håpløst dårlig til fungerende tysk – takket være tålmodige arbeidskolleger – såvel som å ha lært mye om faget og også internasjonale fagbegrep. Jobben har muliggjort erfaringer langt utover det jeg kunne fått hos de fleste norske firma, og gitt meg et nettverk av kjente i andre land som jeg håper å kunne dra nytte av senere. Norge er et lite land i en stor verden, og derfor er alle erfaringer som norske studenter gjør seg i utlandet mener jeg er gull verdt. Studietiden er virkelig tiden for å prøve ut ting, og muligheten til å prøve utlandet som arbeidssted er ikke sikkert at lar seg like lett gjøre senere. Jeg anbefaler alle om å forsøke og komme seg ut, enten på sommerjobb elle utveksling!